En gutt fikk en krone og en klapp på hodet for hver gang han gjorde bønn.
Da han ble 18 år hadde han 10 tusen kroner i banken og ett flatt hode.
Saddam Hussein til sitt folk: ”Da jeg kom til makten, var dere bare et skritt fra katastrofen. Med en gang jeg tok ansvaret, tok jeg dere flere skritt fremover!”
En trist dame: - Åh! Mannen min gikk til butikken for å kjøpe kjøttdeig, så ble han påkjørt på veien ...- Uff da, sa venninnen. -Hva gjør du nå da?- Nå må jeg greie meg med grønnsaker til middag!
onsdag 23. januar 2008
tirsdag 22. januar 2008
...alarmen går alarmen går
Brannalarmen gikk mange ganger i dag. Noen mannfolk holdt på å ordne med noen ledninger, som førte til at alarmen gikk. Første gangen kom brannbil og røykdykkere - men de måtte dra igjen med uforettet sak.
Når en alarm går ofte nok - begynner folk å la være å bry seg. De antar at det er falsk alarm. Vi tenker slik om mange ting. Vi hører og hører - men reagerer ikke...
Når en alarm går ofte nok - begynner folk å la være å bry seg. De antar at det er falsk alarm. Vi tenker slik om mange ting. Vi hører og hører - men reagerer ikke...
...en vits til
Bush og Powell sitter på en bar. En mann kommer inn og utbryter: "Er ikke det Bush og Powell?" Barmannen sier: "Yupp! Det er dem!" Så fyren går bort til dem og sier: "Hva er det dere holder på med?". Bush sier: "Vi planlegger den tredje verdenskrig". "Hvordan har dere tenkt å gjøre det?", sier mannen. Bush svarer: "Vi begynner med å drepe 14 millioner afghanere og en IT-sjef". "En IT-sjef?!?", utbryter mannen. Så Bush snur seg mot Powell og sier: "Ser du. Jeg sa jo at ingen ville bry seg om de 14 millioner afghanere".
tirsdag 15. januar 2008
En god latter forlenger livet...
Jesus gjør det evig - så hva er da vitsen?
Kanskje bare litt for morro skyld...
Etterretningspolitiet i den arabiske verden utfordret sine amerikanske og europeiske kolleger for hvem som er flinkest i sitt arbeid. De ble enige om å ta en konkurranse. Konkurransen gikk ut på å slippe løs en kanin i skogen og lete deretter etter den. De som bruker kortest tid på å finne kaninen er da vinnere.
USA brukte en halv time på å finne kaninen.
Europeere brukte en hel time.
Den arabiske gruppen kom ikke tilbake, selv etter flere timer. Da de endelig ble funnet, var de opptatt med å sparke og slå et esel, mens de skrek: "Innrøm at du er en kanin før du blir henrettet!"
Kanskje bare litt for morro skyld...
Etterretningspolitiet i den arabiske verden utfordret sine amerikanske og europeiske kolleger for hvem som er flinkest i sitt arbeid. De ble enige om å ta en konkurranse. Konkurransen gikk ut på å slippe løs en kanin i skogen og lete deretter etter den. De som bruker kortest tid på å finne kaninen er da vinnere.
USA brukte en halv time på å finne kaninen.
Europeere brukte en hel time.
Den arabiske gruppen kom ikke tilbake, selv etter flere timer. Da de endelig ble funnet, var de opptatt med å sparke og slå et esel, mens de skrek: "Innrøm at du er en kanin før du blir henrettet!"
lørdag 12. januar 2008
Luthersk humor
Endelig, tenkte jeg - nå blir det humor i Utsyn!! Jeg åpnet avisa med en enorm glede, forventning og stor spenning. Adrian Plass - hvem i all verden er det?
Jeg fant fort fram til spalten "Adrian Plass 37 3/4 år's he(m)llig dagbok", og leste hvert et dagboksnotat både to og tre ganger. Ønsket om å forlenge livet med litt latter, drev meg framover i min lesning. Men latteren uteble. Jeg prøvde å svelge vrangt mens jeg leste, for at hosten skulle kunne starte lattermuskelen. Forgjeves.
- - -
Nå - noen dager senere - er det ikke tvil om at dette har satt tankene mine i sving på en helt spesiell måte. Jeg forstår meg visst ikke på religiøs humor, så det er godt jeg har et halvt år igjen med luthersk indoktrinering her på Fjellhaug. Måtte også humoren min få en fornyelse dette halvåret, slik at jeg både kan spre latter rundt meg - men også få evnen til å se det morsomme i religiøs humor.
Jeg vil derfor begynne "behandlingen" allerede nå, og gjengi noen vitser funnet på Islam.no
Jeg fant fort fram til spalten "Adrian Plass 37 3/4 år's he(m)llig dagbok", og leste hvert et dagboksnotat både to og tre ganger. Ønsket om å forlenge livet med litt latter, drev meg framover i min lesning. Men latteren uteble. Jeg prøvde å svelge vrangt mens jeg leste, for at hosten skulle kunne starte lattermuskelen. Forgjeves.
- - -
Nå - noen dager senere - er det ikke tvil om at dette har satt tankene mine i sving på en helt spesiell måte. Jeg forstår meg visst ikke på religiøs humor, så det er godt jeg har et halvt år igjen med luthersk indoktrinering her på Fjellhaug. Måtte også humoren min få en fornyelse dette halvåret, slik at jeg både kan spre latter rundt meg - men også få evnen til å se det morsomme i religiøs humor.
Jeg vil derfor begynne "behandlingen" allerede nå, og gjengi noen vitser funnet på Islam.no
Hva kaller man noen som stjeler fra de rike og gir til de fattige?
- Robin Hood
Hva heter det når noen betaler statlige for å utført tjenester som gagner ens egen sak?
- Bestikkelse
Hva kaller man våpen som kan drepe tusener av mennesker?
- Masseødeleggelsesvåpen
...men det var også noen vitser som jeg forstod - utrolig nok:
Når en flue faller i kaffen:
- Britene:
- Kaster kaffen og rømmer sin vei.
- Amerikanerne:
- Kaster fluen og drikker kaffen.
Kineserne: - Spiser fluen og kaster kaffen.
Skottene: - Drikker kaffen og spiser fluen siden den kommer gratis.
Palestinerne: - Selger kaffen til USA og fluen til Kina så kjøper de en ny kaffe.
Israelerne: - Beskylder først palestinere for å ha stått bak anfallet, fordømmer den terroristiske handlingen, spør USA om militær bistand for å løse problemet og søker deretter lån fra USA for å kjøpe en ny kaffe.
En arabisk diktator mistet en gang klokken sin. Han sendte øyeblikkelig sine etterretningstjenestemenn for å finne den. En liten stund senere fant han at han hadde glemt den i badet. Han kalte tilbake sine tjenestemenn og sa at klokken var funnet. Generalen som hadde det overforordnede ansvaret for klokken sa: Hva skal vi gjøre med de 600 kongelige klokker som allerede er blitt funnet?
torsdag 10. januar 2008
søndag 6. januar 2008
En liten skummel skrekkhistorie!
The Coffin Story
One rainy, windy night, not unlike tonight, a man was walking home alone, down a dark, deserted street that ran right by the local cemetary. As he passed the gates, he heard a bump in the darkness behind him. Not daring to look back, he quickened his pace. But, the bumping noise continued behind him.He stopped and turned to see what it was. Coming down the road behind him was a coffin, standing on end, bumping from side to side - BUMP, BUMP, BUMP.The man, terrified for his life, turned and ran into the driving rain. Behind him, the coffin came faster - BUMP, BUMP, BUMP! Ahead of him, there was a branch that had fallen from a tree. He reached down and grabbed it as he ran by. Still running, he turned and threw it over his shoulder at the coffin - but it just splintered when it hit the coffin and the coffin continued coming faster - BUMPITY, BUMPITY, BUMPITY! The man turned the corner onto his street and ran through his front gate, the coffin right behind him. His splitting axe was resting against his woodpile so he snagged it, turned, and gave a mighty two-handed throw sending it end over end right at the coffin. SMASH! - the axe shattered on the unnaturally strong wood of the coffin and it continued after him.The man dashed in his house, but the coffin crashed through the front door. The man ran upstairs and grabbed his shotgun off the wall display. He blasted the coffin with both barrels, but the shot bounced harmlessly off the coffin as it continued up the stairs - BUMP, CLOMP, BUMP, CLOMP!The man, desperate and scared to death, jumped into the bathroom and locked the door - knowing it would do no good. The coffin Banged against the door, once ..., twice ..., and on the third time, the door exploded and the coffin came forward.In desperation the man reached out his hand and grabbed whatever he could. All that was there was a bottle of cough syrup so he threw it at the coffin.The bottle shattered, the cough syrup poured on the coffin, and the coffin stopped.(get it? the coffin stopped. )
One rainy, windy night, not unlike tonight, a man was walking home alone, down a dark, deserted street that ran right by the local cemetary. As he passed the gates, he heard a bump in the darkness behind him. Not daring to look back, he quickened his pace. But, the bumping noise continued behind him.He stopped and turned to see what it was. Coming down the road behind him was a coffin, standing on end, bumping from side to side - BUMP, BUMP, BUMP.The man, terrified for his life, turned and ran into the driving rain. Behind him, the coffin came faster - BUMP, BUMP, BUMP! Ahead of him, there was a branch that had fallen from a tree. He reached down and grabbed it as he ran by. Still running, he turned and threw it over his shoulder at the coffin - but it just splintered when it hit the coffin and the coffin continued coming faster - BUMPITY, BUMPITY, BUMPITY! The man turned the corner onto his street and ran through his front gate, the coffin right behind him. His splitting axe was resting against his woodpile so he snagged it, turned, and gave a mighty two-handed throw sending it end over end right at the coffin. SMASH! - the axe shattered on the unnaturally strong wood of the coffin and it continued after him.The man dashed in his house, but the coffin crashed through the front door. The man ran upstairs and grabbed his shotgun off the wall display. He blasted the coffin with both barrels, but the shot bounced harmlessly off the coffin as it continued up the stairs - BUMP, CLOMP, BUMP, CLOMP!The man, desperate and scared to death, jumped into the bathroom and locked the door - knowing it would do no good. The coffin Banged against the door, once ..., twice ..., and on the third time, the door exploded and the coffin came forward.In desperation the man reached out his hand and grabbed whatever he could. All that was there was a bottle of cough syrup so he threw it at the coffin.The bottle shattered, the cough syrup poured on the coffin, and the coffin stopped.(get it? the coffin stopped. )
tirsdag 1. januar 2008
GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!
Vi er endelig i 2008. Hvem skulle tro det? Tenk på krisen for 8 år siden, da vi skulle inn i et nytt millennium. Dommedagen var spådd, da datamaskiner, nettverk og systemer ville kræsje. Nå er vi altså 8 år på overtid. Er det ikke fantastisk? Jeg sitter faktisk og skriver på en computer nå - en helt ny en - som fungerer perfekt - også etter årsskiftet.
Vi har tilbakelagt et interessant år, med mange interessante hendelser - som for det meste kan leses om i biografier og skildringer utgitt på ymse forlag. Politikere avslører og blir avslørt, kjendiser avslører seg selv, venner og foreldre og noen bruker bokformen til å få ut aggresjon og ærlige meninger. Noen av bøkene - ja kanskje de fleste, har vel kommet ut som et resultat av forfatterens mektige venner. For mye av det er av heller lav kvalitet, etter det ryktene vil ha det til.
Den mest interessante boken var kanskje om Trond Kirkvaag, som skrev om en far som aldri var til stede, men når han var det - var han streng og han gav Trond ris på baken. Dette ble ble raskt avvist av en kvinnelig NRK-medarbeider. Som troverdig vitne, med mangfoldige reisedøgn sammen med "sjonkel" Rolf, kunne hun avkrefte at han var fraværende. Han var til tider ekstremt nærværende. Han pleide heller ikke gi ris på baken. "Han slo hvertfall ikke hardt", kunne hun fortelle.
Et annet viktig emne for en del bøker, var LO-saken - slåsskampen mellom Yssen og Valla. Vi fikk en ny ironi over ordspråk som "æ e ingen pusekatt" og "æ har mektige venner". Vi f
ikk også en ny måte å be om unnskyldning på - "Jeg vil be om unnskyldning for at du oppfatter meg slik". Valla kalte sin bok "Prosessen", idet hun kanskje fant en slags tilhørighet hos Kafkas Josef K. Kanskje hun føler seg som en eldre, kvinnelig utgave? Likhetene er kanskje ikke så like, men Josef K våkner opp på sin 30-årsdag og finner seg selv anklaget for en forbrytelse han ikke forstår hva er. Begge bøkene beskriver kanskje et individ som står ovenfor en verden som er uforståelig for dem. Både Gerd-Liv og Josef K har en mengde spørsmål: Hvorfor er jeg anklaget? Hva gjorde jeg galt? Hvorfor kan vi ikke fortsette som før? Hvem er egentlig domstolen? Hovedpersonene opplever den moderne verden som meningsløs og uforståelig, og at de utsettes for det offentlige byråkrati, og blir ført videre inn i en rekke meningsløse hendelser, uten å skjønne hva han/hun selv har gjort for å havne i dette nettet av ubegripeligheter.
Flere mistet jobben - ikke bare Valla. Djupedal og Bjørnøy måtte gå. De tok følge med Bekkemellem - "på haue ud" som vi sier det. Beste middel mot nedgangstider og fadeser - er hoderulling. Regjeringen har mistet en barnehage-mann. Djupedal hadde gått barnehage, og det står på CV'en som en del av de tre ulike utdanningsinstitusjonene han har fullført. Barnehage, grunnskole, folkehøyskole og videregående skole. Men Djupedal hadde ikke kortest utdannelse, for mens han holdt ut tre år på videregående, har Bekkemellem kun et år på videregående. Vi kan trygt si at Helen Bjørnøy satt med mest kompetanse, men kanskje i feil departement. Som prest - kunne man kanskje vurdert å gi henne kirkeministerposten? Men nei. Stoltenberg valgte altså en kunnskapsløs kunnskapsminister, en kirkefremmed kirkeminister og en miljøvernminister som forstår seg bedre på presteting. Bekkemellem, med sitt år på handel og kontor i 1980-81, fungerte også dårlig. Hun ble sur da hun mistet jobben.
Jeg mistet også jobben. Det vil si - jeg hadde et års vikariat på Songdalstunet, som
måtte ofres til fordel for misjonærjobben. Songdalstunet er en trivelig arbeidsplass med mange koselige mennesker - både blant de ansatte og de som bor der, men de gav dessverre ingen samtykke i mine planer om å flytte dem med meg først til Oslo, så Frankrike og til slutt Vest-Afrika. Snakk om å ha grodd fast!
Jeg skal kanskje gi ut en biografi om meg selv, for jeg har en kamerat som har en bror som er kamerat med en profilert KRF-politiker. Det kan være godt for meg å skrive om dette - som en måte å få ut tanker og følelser. Denne kameraten min og hans kone, har aldri datet Jan Werner - og det er også noe å skrive om. Kanskje... Jeg har forresten aldri datet ham jeg heller.. Dessuten fikk jeg G i gym, og det har jeg også behov for å dele med andre. Skrive det slik det egentlig er, og ikke slik andre vil ha det til å være. Skjønner?
Årets to beste kommentarer kommer fra to av lærerne:
"Det er meg brennende likegyldig"
"Vi må ha en rå trø i fortellingen"
Måtte 2008 gi oss mere og bedre lesestoff, og en drøss med kommentarer vi kan kose oss med en kald vinterkveld... og husk - en kald fuktig klut på termostaten gjør susen!!
Vi har tilbakelagt et interessant år, med mange interessante hendelser - som for det meste kan leses om i biografier og skildringer utgitt på ymse forlag. Politikere avslører og blir avslørt, kjendiser avslører seg selv, venner og foreldre og noen bruker bokformen til å få ut aggresjon og ærlige meninger. Noen av bøkene - ja kanskje de fleste, har vel kommet ut som et resultat av forfatterens mektige venner. For mye av det er av heller lav kvalitet, etter det ryktene vil ha det til.
Den mest interessante boken var kanskje om Trond Kirkvaag, som skrev om en far som aldri var til stede, men når han var det - var han streng og han gav Trond ris på baken. Dette ble ble raskt avvist av en kvinnelig NRK-medarbeider. Som troverdig vitne, med mangfoldige reisedøgn sammen med "sjonkel" Rolf, kunne hun avkrefte at han var fraværende. Han var til tider ekstremt nærværende. Han pleide heller ikke gi ris på baken. "Han slo hvertfall ikke hardt", kunne hun fortelle.
Et annet viktig emne for en del bøker, var LO-saken - slåsskampen mellom Yssen og Valla. Vi fikk en ny ironi over ordspråk som "æ e ingen pusekatt" og "æ har mektige venner". Vi f
ikk også en ny måte å be om unnskyldning på - "Jeg vil be om unnskyldning for at du oppfatter meg slik". Valla kalte sin bok "Prosessen", idet hun kanskje fant en slags tilhørighet hos Kafkas Josef K. Kanskje hun føler seg som en eldre, kvinnelig utgave? Likhetene er kanskje ikke så like, men Josef K våkner opp på sin 30-årsdag og finner seg selv anklaget for en forbrytelse han ikke forstår hva er. Begge bøkene beskriver kanskje et individ som står ovenfor en verden som er uforståelig for dem. Både Gerd-Liv og Josef K har en mengde spørsmål: Hvorfor er jeg anklaget? Hva gjorde jeg galt? Hvorfor kan vi ikke fortsette som før? Hvem er egentlig domstolen? Hovedpersonene opplever den moderne verden som meningsløs og uforståelig, og at de utsettes for det offentlige byråkrati, og blir ført videre inn i en rekke meningsløse hendelser, uten å skjønne hva han/hun selv har gjort for å havne i dette nettet av ubegripeligheter.Flere mistet jobben - ikke bare Valla. Djupedal og Bjørnøy måtte gå. De tok følge med Bekkemellem - "på haue ud" som vi sier det. Beste middel mot nedgangstider og fadeser - er hoderulling. Regjeringen har mistet en barnehage-mann. Djupedal hadde gått barnehage, og det står på CV'en som en del av de tre ulike utdanningsinstitusjonene han har fullført. Barnehage, grunnskole, folkehøyskole og videregående skole. Men Djupedal hadde ikke kortest utdannelse, for mens han holdt ut tre år på videregående, har Bekkemellem kun et år på videregående. Vi kan trygt si at Helen Bjørnøy satt med mest kompetanse, men kanskje i feil departement. Som prest - kunne man kanskje vurdert å gi henne kirkeministerposten? Men nei. Stoltenberg valgte altså en kunnskapsløs kunnskapsminister, en kirkefremmed kirkeminister og en miljøvernminister som forstår seg bedre på presteting. Bekkemellem, med sitt år på handel og kontor i 1980-81, fungerte også dårlig. Hun ble sur da hun mistet jobben.
Jeg mistet også jobben. Det vil si - jeg hadde et års vikariat på Songdalstunet, som
måtte ofres til fordel for misjonærjobben. Songdalstunet er en trivelig arbeidsplass med mange koselige mennesker - både blant de ansatte og de som bor der, men de gav dessverre ingen samtykke i mine planer om å flytte dem med meg først til Oslo, så Frankrike og til slutt Vest-Afrika. Snakk om å ha grodd fast!Så for tiden er Fjellhaug et godt alte
rnativ med koselige mennesker - både blant ansatte, de som bor der og de som studerer der. Så verden er full av trivelige folk man ikke gir ut bøker om, enda. Noen av dem skal det vel skrives om i fremtiden, og noen har det vært skrevet en del stykker om allerede.
rnativ med koselige mennesker - både blant ansatte, de som bor der og de som studerer der. Så verden er full av trivelige folk man ikke gir ut bøker om, enda. Noen av dem skal det vel skrives om i fremtiden, og noen har det vært skrevet en del stykker om allerede. Jeg skal kanskje gi ut en biografi om meg selv, for jeg har en kamerat som har en bror som er kamerat med en profilert KRF-politiker. Det kan være godt for meg å skrive om dette - som en måte å få ut tanker og følelser. Denne kameraten min og hans kone, har aldri datet Jan Werner - og det er også noe å skrive om. Kanskje... Jeg har forresten aldri datet ham jeg heller.. Dessuten fikk jeg G i gym, og det har jeg også behov for å dele med andre. Skrive det slik det egentlig er, og ikke slik andre vil ha det til å være. Skjønner?
Årets to beste kommentarer kommer fra to av lærerne:
"Det er meg brennende likegyldig"
"Vi må ha en rå trø i fortellingen"
Måtte 2008 gi oss mere og bedre lesestoff, og en drøss med kommentarer vi kan kose oss med en kald vinterkveld... og husk - en kald fuktig klut på termostaten gjør susen!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
